Det må bruer til!

Hei,
Her kommer et nytt innlegg i siljeognorsken-bloggen min.  Det er fint at vi på denne måten kan gå inn og lese hva andre som tar kurset skriver, og slik ha en felles base av refleksjon over fagstoffet.  Samtidig gir det oss kunnskap om et digitalt verktøy, blogg, som jeg selv ikke har vært noen aktiv bruker av.
Jeg vil begynne med å trekke trådene tilbake til norsktimene jeg selv hadde på skolen.  Jeg minnes faget med stor glede, og det var min absolutte favoritt på videregående.  Jeg husker spesielt godt et sitat som norskboka vår, Bruer, startet med:
"Kvart menneske er ei øy.  Det må bruer til."
Sitatet er hentet fra et dikt av Tarjei Vesaas.  Her er lenke til hele diktet: https://leseverktoy.app.fagbokforlaget.no/2/1/5.  Jeg synes setningene fanger mye av det jeg følte i norskfaget.  Alle disse tekstene, all historien og språket, hvordan det dreide om og forandret seg gjennom tidene - det var som blanke kikkhull inn i andre menneskers tankeverden, i andre tider og andre omgivelser.  Og det vi skrev av artikler, analyser, noveller og dikt - det var tankene våre som ble formulert i ord og tekst.  Slik sett, er vi som øyer, og ordene er bruer som går fra menneske til menneske.  Det ga sånn mening å se på det slik på videregående, og det ga motivasjon til utfordringene faget også bød på.  Og jeg håper jeg kan bringe dette videre til elevene mine, nå når jeg forhåpentligvis selv skal få undervise i norsk. 


Tema for dette innlegget kan sies å være en fortsettelse av bru-konseptet til Vesaas.  Digitale verktøy og sosiale medier utgjør et stort utvalg av bruer vi kan bruke for å nå fram til mennesker rundt oss. I innlegget vil jeg fortelle litt om mine erfaringer med digitale verktøy i klasserommet til nå.  Jeg reflekterer også over hvilke fordeler og ulemper bruken av digitale verktøy og sosiale medier kan ha i norskfaget.  Her vil jeg naturligvis også rette blikket mot realfagene, som er min referanseramme til nå. 


I matematikk gir ikke minst læreplanen oss føringer på bruken av digitale verktøy.  Avhengig av type matematikk-fag elevene har, skal de kunne bruke digitalt regneark og digital graftegner.  Elevene setter opp budsjett og regnskap i Excel og lager regneark for sparing og ulike typer lån.  Videre tegner de funksjoner og geometriske figurer og bearbeider dem videre i GeoGebra. 
I naturfag og fysikk skriver elevene rapport etter forsøk vi utfører, som en dokumentasjon av hva de har gjort og en formidling av resultatene til andre.  Da skriver elevene i Word, og i grupper som mer er på begynnerstadiet i rapportskriving, bruker vi rapportmal på NDLA:  https://ndla.no/subjects/subject:21/topic:1:195806/topic:1:195791/resource:1:61329.  Vi lager også informasjonsbrosjyrer, for eksempel om et utvalgt næringsstoff.  Også her finnes det digitale maler som vi kan bruke: https://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1374256.  Elevene lager også plakater og presentasjoner i Power-Point.  Om det er klasser på Linje for Medier og kommunikasjon, får de bruke programvare de har i sine programfag, for eksempel InDesign eller annet de bruker.  I mange tilfeller kan elevene velge digitalt verktøy selv. 


I norskfaget ser jeg for meg jeg vil få bruk for flere av erfaringene mine over.  Jeg kunne også tenke meg å prøve ut de tverrfaglige mulighetene som ligger her - som å la en forsøksrapport i fysikk fungere som vurderingssituasjon både i norsk og fysikk, eller at en artikkel som skrives i norskfaget kan omhandle et naturfaglig tema og vurderes i begge fag.  Dette har jeg naturligvis også mulighet for i dag, ved å gjøre dette i samarbeid med klassens norsklærer, noe jeg også har prøvd ut ved tid og anledning.  Men ved å ha klassen i begge fag selv, ser jeg for meg at mulighetene vil være noe lettere å benytte seg av i en travel hverdag.  Det gjenstår å se. 


De mange digitale verktøyene som etter hvert finnes, åpner opp for nye muligheter i undervisning.  Bruken av dem bør være begrunnet med tydelige mål og hensikter.  Å bruke digitale verktøy bare for å ha brukt dem, er ikke hensiktsmessig, slik jeg ser det.  Imidlertid er argumentene mange og gode for å bruke digitale muligheter i undervisningen.  Kompetanse i bruk av digital teknologi er viktig for alle.  Det innebærer naturligvis teknisk kunnskap til å bruke mulighetene, men også evne til å finne, evaluere, klassifisere og omforme informasjonen vi har tilgang på (Hagelia, 2017, s. 19) Det bør være et viktig mål å bidra til å utvikle en solid digital literacy hos elevene for å utnytte dette på en hensiktsmessig måte (Iversen & Otnes, 2016, s.94).  I utviklingen av digital literacy i skolen, drar vi også nytte av at dette i stadig større grad er del av elevenes primærdiskurs, i en tid der tilnærmet alle elever er brukere av digital teknologi og sosiale medier.


Læreplanen har lenge lagt føringer for at digitale verktøy skal tas i bruk i skolen.  I 2006 kom det nye hovedområdet "Sammensatte tekster" inn i læreplanen.  Dette la press på skolene til å ta i bruk digitale og multimodale tekster som del av lærestoffet.  Året etter, i 2007, ble Nasjonal digital læringsarena (NDLA) opprettet, med mål om å utvikle digitale læringsressurser for alle fag i videregående opplæring.  Lærebokforlagene har også utviklet sine nettsider og tilbyr digitale utgaver av papirbøkene, med mange digitale funksjoner (Rogne & Waage, 2018, s. 119). 


Som lærer kan de mange digitale verktøyene og mulighetene fortone seg som en jungel det er vanskelig å navigere i.  Dette avhenger også av vår kompetanse, erfaringsbakgrunn og vilje til å gå utforske noe som for oss er nytt.  Her finnes det mange gode ressurser som loser vei for oss, blant annet denne veilederen utgitt av Senter for IKT i utdanningen:  https://www.udir.no/globalassets/filer/bm_klasseledelse_web.pdf.  Denne tar for seg hvordan vi kan utvikle god klasseledelse i teknologirike omgivelser.  Veilederen legger vekt på at vi faglærere har det som skal til:  Vi kjenner fagstoffet, målene for opplæringen og har oversikt over vurderingskriteriene for innhold, besvarelse og prosess i et elevarbeid. Om vi da er usikre på et nytt digitalt verktøy, skal ikke det stoppe oss.  Kompetansen i et elevarbeid vil vi uansett kjenne igjen, og for elevene, kan det være en motivasjon i seg selv at de er de mest kompetente i møtet med det digitale verktøyet.  Kanskje har de også valgt selv å bruke nettopp det verktøyet. 


I Fjørtoft (2014, s. 250) finner vi også flere konkrete eksempler på kreativ bruk av teknologi i undervisning.  Mange av skrivegrepene man finner i Kverndokken (2014) innebærer også bruk av digitale verktøy.  Hagelia (2017) framhever bruken av blogg som et effektivt hjelpemiddel i læringsarbeidet både til elever og studenter.  I en faglig blogg går vi fra å være konsumenter til produsenter av kunnskap.  Vi refererer til faglitteratur og bearbeider den ved å produsere tekstlige innlegg som omhandler det vi har lest.  Dette er gjerne tekster det arbeides ekstra godt med, siden de er tilgjengelige for alle (Hagelia, 2017, s. 117-119).  Bruken av blogg har jeg selv nå fått press på meg til å utforske, gjennom dette kurset, og jeg ser mulighetene her for å bruke dette i tverrfaglig arbeid mellom norsk og realfag.  Elevene kan opprette blogg som er felles for begge fag og skrive innlegg som har realfaglig og norskfaglig fokus, alt etter hvilke temaer vi arbeider med. 


Så lenge de digitale verktøyene har gode, faglige formål, har de mye å tilføre til norskfaget og andre fag i skolen.  Brukt med skjønn, magefølelse og utforskertrang, vil de kunne levendegjøre undervisninga og bidra til økt motivasjon både hos elever og lærere.  Samtidig skal vi ikke underslå viktigheten av å utvikle og holde i hevd en funksjonell håndskrift, samt læringen og refleksjonen som skjer når vi skriver noe for hånd.  Et eksempel her er den utbredelsen som Power-Point har fått i undervisning.  Verktøyet ble først utviklet for å presentere ideer i næringslivet, men brukes nå så mye i høyere utdanning at selve undervisningsformen har tilpasset seg verktøyet og punktlisteformatet det medfører (Rogne & Waage, 2018, s. 161).  Jeg ser dette er mye brukt også i skolen, og slik jeg ser det, fører det til at elevene i mindre grad noterer ned det som gjennomgås i fellesskap.  Power-pointene legges gjerne ut på en læringsplattform etter timen, så eleven vet at de kan få tak i dem der, og da forsvinner kanskje noe av behovet for å følge med og notere.  På grunn av dette, bruker jeg sjelden Power-Point når jeg gjennomgår noe felles med klassen.  Da bruker jeg tavla, noe som også setter ned tempoet (jeg går ikke fortere fram enn jeg selv klarer å skrive).  Og elevene må skrive ned for å få det med seg.  Så bruker jeg digitale verktøy til å vise fram relevante bilder og videoer.


Hagelia (2017, s. 175) mener at arbeidet med digital studieteknikk er et forsømt kapittel i norsk skole.  Elevene trenger i større grad opplæring i hvordan de kan bruke digitale verktøy for å lære mest mulig.  Dette stiller krav til oss lærere om å utvikle oss og selv ta rollen som veiledere i bruken av teknologi som elevene tidvis kan mer om enn oss.  Det skal vi heller ikke være redde for.  Vi har, som nevnt over, den faglige kompetansen og kjennskapen til elevene, og da er vi rustet til å bruke også nye digitale verktøy sammen med elevene.  Kanskje oppdager vi noen nye bruer mellom oss og elevene, og elevene imellom, på veien. 


Referanser:

Fjørtoft, H. (2014). Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget

Hagelia, M. (2017).  Digital studieteknikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Iversen, H. M. & Otnes, H. (2016).  Å lære å skrive. Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget

Kverndokken, K. (Red.). (2014). 101 skrivegrep - om skriving, skrivestrategier og elevers tekstskaping. Bergen: Fagbokforlaget

Rogne, M. & Waage, L. R. (Red.). (2018). Multimodalitet i skole- og fritidstekstar. Bergen: Fagbokforlaget

Senter for IKT i utdanningen. (2013). Veileder for klasseledelse i teknologirike omgivelser. Hentet fra https://www.udir.no/globalassets/filer/bm_klasseledelse_web.pdf